2019-02-28 12.58.55.jpg

by:larm Conference 2019: Hvordan håndtere terror?

Notater fra panelsamtale ledet av Jørgen Aass fra Kløkt og Jørgen Aass AS.

I panelet:
Martin Strand, Stabssjef i Oslo Politidistrikt
Gaute Karlsson, Pstereo og OBOS Festningen
Martin Holmes, Bergen Live og Bergenfest

Strand: Dette er en viktig problemstilling for oss. Arrangør har ansvar når de inviterer til fest - ikke politiet. Politiet støtter seg på og bruker etterretningsinfo , og baserer innsats på dialog med arrangør og på trusselbildet. 

Jørgen: Kan politiet ta betalt for ekstra ressurser knyttet til beredskap tilknyttet en konkret trussel? 

Strand: Høy grunnberedskap i Oslo, her er vi heldig. Annet bilde i distrikter med lavere grunnberedskap. 

Gaute: Hva gjør de for å forhindre terror? Vi snakker ikke om «vanlig sikkerhet» vs «terrorsikkerhet» - det er en total pakke her. Vanlig grunnarbeid kan både påvirke generell sikkerhet, ordensmessig, og forebygge terror, feks knyttet til search i innslipp, som kan virke forebyggende. Har hatt tre ulike kontaktpersoner i politiet på tre år - kompetansen varierer. De nasjonale føringene finnes ikke - så da er det personavhengig hvordan arrangør blir møtt med. Er klar over Terrorsikring - veilederen, men bruker ikke den metodikken, og kjenner heller ikke til andre som gjør det. Tiltak knyttet spesifikt til terror: Har blitt pålagt å ha observasjonsposter i innkjøringsveiene for å ivareta tidlig varsling. 

Holmes: Alt som har med vanlig sikkerhetsarbeid å gjøre har med terrorsikkerhet å gjøre. Rømningsveier, hindre innkjøring i publikum på generell basis - ikke nødvendigvis ondsinnet - kan være uhell etc., men konsekvensen er like høy. «Sikkerhetsteater» - gjøre tiltak som er synlige og som gjør at publikum føler seg trygg. 

Jørgen: Er det arr eller politiet som har hovedansvaret for terrorsikring av norske arrangementer: 

Holmes: Politiet har ansvar for å håndtere terrorhendelser. Forebygging av hendelser - gjøres i henhold til de risikoene som er identifisert

Gaute: arrangør har et hovedansvar for sikkerhet på sitt arrangement, men vi er ikke eksperter på terror. Det må vi overlate til politiet. 

Strand: dette er et bredere spørsmål, kan ikke besvares med ja/nei. Dette handler om mer enn betongstein i veien. Hvis det er en konkret trussel, så er Politiet på banen. Politiet setter ikke opp stein på ulike «fester». Det fysiske - arrangøren. Etterretning - politiet. POlitiet er ikke eksperter på arrangement. Politiet er gode på innsats og beredskap, og å håndtere hendelser. 


Jørgen: Har vi nok informasjon som arrangørers til å ta en beslutning rundt å bruke penger eller ikke på terrorsikring? 

Holmes: de to siste årene - mer konkrete vurdering fra PST («kjøretøy eller 1-2 personer med kniv/skytevåpen») som gjør det tydeligere og lettere å agere på og gjøre tiltak mot. 

Strand: alle tror at PST sitter på fryktelig mange svar på dette med terror. De gjør analyser som gir en åpen trusselvurdering. Enkelte ganger er det en spesifikk trussel. Hvis det er noe spesifikt rettet mot et arrangement, så sier de fra til arrangør om dette. Arrangør må lære seg å leve med «usikkerheten» som er her, sånn politiet må gjøre. Politiet opererer også ut fra den generelle trusselvurderingen på daglig basis. 

Jørgen: Spesifikke tiltak - hvor mye skal en stein veie, hvilke tiltak skal man gjøre, er det arrangør som er ansvarlig for å legge lista og definere nivået på tiltak? 

Holmes: proporsjonal respons i forhold til sannsynligheten. Det er mulig (like sannsynlig om usannsynlig) at det skjer noe. Får krav fra utenlandske artister som ønsker bombespøk med hund. Dette har de klart å unngå kostnaden ved å gjøre (fly inn bombehunder fra Tyskland etc, for det finnes ikke private bombehunder i Norge). Det har kommet flere krav de to siste årene. 

Gaute: vi bør gjøre lavterskeltingene - bombespøk med hund er helt fjernt. Å sette ut steiner, bruke arenaen til å skape trygg utforming så det ikke er lett å kjøre inn biler feks. Men hvem skal bestemme - hva er godt nok, sikkert nok, nok penger brukt etc? Politiet? 

Strand: på vanlige arrangementer i dag ser vi ingen grunn til å gjennomføre bombesøk på norske arrangementer i dag. Hvis politiet mener at det er en spesifikk trussel så tar de kontakt med arrangøren. 

Jørgen: De to ulike byene - liten by, stor by: høye krav fra politiet i den lille byen, lave krav fra den store byen. Hvorfor er det så stor forskjell? 

Strand: det skal ikke være så stor forskjell i hvordan politiet ser på et arrangement ut fra trusselnivået som gjelder for hele Norge. Dette skaper et umulig arbeid for de som skal budsjettere for sikkerhetstiltak på arrangementer. Vi ser nærmere på dette og vil gjøre noe med dette på sikt. 


Jørgen: Hvilke andre aktører har et ansvar her? 

Gaute: leier grunnen av kommunen. De er inne og godkjenner søknader, men ingen av de som behandler søknaden har ikke kompetanse på dette. Arrangør og sitt apparat har ansvar, sammen med politiet, og den ulne enheten PST i bakgrunnen. Vanskelig å komme i kontakt med PST, så det er ikke så relevant. 

Strand: grunneier er en vesentlig aktør, som bidrar til å avklare saker i søknadsprosessen. Søknadsprosessen: grunnen til at den skal til politiet er for å sikre at det ikke er kræsj mellom arrangører på samme tid/i nærheten (feks demonstrasjoner etc). Trafikale hensyn etc. Brannvesenet er en aktør inne i dette etc. 

Jørgen: Veien videre: 

Holmes: geopolitisk terror er gammelt, ikke nytt. Vi fokuserer i «topper» - rett etter noe skjer på et arrangement, vi må prøve å holde en jevn struktur på arbeid vi utfører. Synes det er et godt tiltak å «vaske» lister over de som skal jobbe på et arrangement. 


Jørgen: Enhetlig tilnærming fra myndighetsnivå - hva skal vi gjøre? Eksempel til etterfølgelse fra Sverige, som har skrevet en egen veileder om kjøretøyangrep? 

Holmes: oppdater Veileder for sikkerhet ved store arrangementer med kapitler og deler om terror tilknyttet arrangementer. The Olympic Mile - en engelsk dom sier at arrangør har ansvar 1 engelsk mile utenfor området - disse diskusjonene kommer det til å komme mer av fremover.

Gaute: mer helhetlig og likhet i behandling, man ønsker seg forutsigbarhet . Og der man kan eliminere dette gjør man det, så vi må etterstrebe å få usikkerheten vekk fra dialogen med politiet. Utvikle veilederen som allerede finnes- ikke lage en egen veileder for de ulike tiltakene, men vi må ha en enhetlig tilnærming. Det må implementeres og være et oppslagsverk for både politiet og arrangører, for å lage et felles begrepsapparat for alle. 

Strand: har stor tiltro til det profesjonelle arbeidet som gjøres på sikkerhetssiden. vi har utviklet oss langt de siste årene. Vi er godt på vei til å forstå hvem som har hvilket ansvar. Det blir lettere og lettere fremover. Trygg på at arrangementer i Norge er ganske trygge, stoler på at trusselvurderinga stemmer, men det er større sjanse for safety-utfordringer. Alt det andre sikkerhetsarbeidet som blir gjort må ha fortsatt fokus. 

Spørsmål fra salen: 

  1. Er det utenlandske aktører som pusher politi og arrangører? 

Strand: nei, og vi må gjøre jobben med å forklare hvordan systemet her er skrudd sammen, at dette er «Kardemommeby». 

Kommentar fra OBOS Festningen: Vi må ikke gå for langt i å lage sjablonger og regler. 

2. Sikring for biler; hvordan balanserer man dette med å sikre tilgang for utrykningskjøretøy?

Holmes: viktig å tenke på! Gaffeltruck - kan flyttes. Blålysetatene snakker ikke nødvendigvis sammen. Husk sperring vs evakuering og helheten her. 

Avslutning: NKA har lovet for å jobbe videre for at dette temaet skal komme inn i Veilederen for sikkerhet ved store arrangementer. Kløkt kommer til å bidra til at dette tematikken blir fulgt opp.