Kløktkonferansen 27.februar 2019

Hva er veien videre?

Oppsummering av siste panelsamtale under Kløktkonferansen 27.februar 2019.

Under Kløktkonferansen den 27.februar 2019 ble det delt kunnskap, erfaringer og tanker rundt hvordan en samlet arrangementsbransje forholder seg til terror og faren for at terror kan ramme arrangementer i Norge. Vi så på situasjonen i dag, vi snakket om hvordan vi kan planlegge for trygge arrangementer når ingen har fasit, og hvordan vi kan vi unngå forskjellsbehandling, usikkerhet og beslutninger basert på frykt.

I siste del av konferansen inviterte vi representanter fra politiet i ulike deler av Norge, interesseorganisasjonen Norske Konsertarrangører (NKA), sikkerhetsbransjen v/Jørgen Aass i Kløkt og arrangører fra Bergen og Trondheim til en samtale rundt veien videre. Notatene fra samtalen ser dere under.

I panelet:
Tone Østerdal, Daglig leder, NKA
Martin Strand, Stabssjef i Oslo politidistrikt
Gaute Karlsson, Pstereo og OBOS Festningen
Martin Holmes, Bergen Live og Bergenfest
Jørgen Aass, Kløkt og Jørgen Aass AS
Glenn Sollid, Innsatsleder, Agder politidistrikt

Samtalen ble ledet av konferansier Håkon Haugsbø.

Panel om veien videre, notater:

Tone Østerdal, NKA:
Vi trenger å tydeliggjøre et ansvar - hvem har ansvar for hva, generelt og spesifikt angående terrorsikring? Vi trenger ikke være redd for det fryktbaserte hvis vi kan bruke det til noe fornuftig. Kan gjerne begynne å pushe for å få til å fokusere på terrorsikring i Veileder for sikkerhet på store arrangementer. Tror på de formaliserte partnerskapene. 
Får tilbakemeldinger fra medlemmene sine om at det føles som en bingo å forutse tiltak og kostnad. 
Arrangørene kjenner arrangementet sitt best. 

Vi skal ikke skyve fra oss ansvaret arrangørene åpenbart har. Kursing pågår - og vil fortsette. 

Jørgen Aass
Problemstilligen forvaltes ulikt - selvfølgelig. Når politiet anbefaler noe - så oppfatter vi som arrangører det som et krav. 

Kan man definere ansvarsfordelingen tydeligere? 

Distrikter som ikke er vant til å ha store arrangementer er ut fra egen erfaring mer usikre på hva det innebærer å lage store arrangementer. Dette skaper frykt, som igjen fører til lag-på-lag tiltak for å redusere usikkerheten. 

Veilederen er en stor suksess - la oss bruke den, den fungerer. Skrive inn flere kapitler som en start på veien videre. 

Det må ligge vurderinger i bunn - men så lenge det ligger personlige vurderinger i bunn - så vil det variere. One size doesn’t fit all. 

Martin Strand, Oslo Politidistrikt
Politiet tar ansvar for det polisiære ansvaret, ikke for festen. Hva skjer hvis vi utvikler detaljerte guider, og det skjer noe? Ansvarsfordeling? Vi må tenke helhetlig på «sikkerhetspakka» på et arrangement. 
Lage noe som er en tydeligere veiledning - dette vil gi gevinst for alle parter. Vi kan flytte mer kostnader over på arrangørene.

Ønsker veileder som også spesifiserer begrepsbruk slik at vi er sikre på at vi snakker det samme språket.

Bidrar gjerne - men tar ikke ansvar for dette arbeidet - det er avgjørende å være klar over hvem som har ansvaret for hva - kommer DSB inn her og tar et ansvar?

Politiet har ikke nødvendigvis så mange tips og triks i ermet - ikke i henhold til forventningene. (Med glimt i øyet)

Glenn Sollid, Agder politidistrikt:
Politiet tenker helhetlig på sin tilstedeværelse - og tydeliggjør sitt handlingsansvar ved viljestyrte handlinger. 

Ikke enig i at små distrikter frykt/usikkerhet pga manglende erfaringer. En base med erfaringer som ligger i bunn for krav, tiltak og ressurstildeling. 

Vi må være på likefot, snakke samme språk. 

PST
Har lært mye om spennet i arrangører av å være tilstede på konferansen - og om vår virkelighet og situasjon. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer, men det er en styrke at det gjøres lokale vurderinger og tiltak. Risikoen vil variere fra gang til gang. 

Klare retningslinjer og tiltak kan gjøre at det blir likere håndter, mer felles situasjonsforståelse. Men man må også ta i betraktning at en generalisering kan gi ressurssløsing, det er ikke one size fits all. Man må ha en bevisst og kompetent risikotankegang, hos alle parter. Ta med teori inn i miksen, i tillegg til erfaring. Må være fast rutine at man går tidlig i dialog. Gråsoner vil vi alltid ha - men de kan avklares ved tidlig dialog. Dele kompetanse og erfaringer. 

Svein Egil Hernes:
«Jeg søker om en tillatelse» - betingelser gjelder. Hvilke? På hvilket grunnlag gjelder tillatelsen? 

Hvis ingen saumfarer og godkjenner - kan vi ikke like gjerne kalle det melding om arrangement? Og få bistand på de politiære og blålysorienterte tjenestene? 

Svar: 

Martin Strand: Bransjen har utviklet seg enormt - dette er historisk betinget og litt gammeldags. Bør sees på om søknadsplikt skal videreføres. 

Morten Renland: Politiet i Tromsø behandler søknader og meldinger. Men vi går ikke i dybden på risikoanalysen - det gjør arrangør og brann, og kommune. Kommer med innspill hvis noe mangler. Ser stor forskjell på store arrangører og små. Politiet går ofte inn og etterspør mer info fra arrangør. 

Stian Strømseth, Kløkt: 
Hvordan skal vi sørge for at arrangementsmeldinger blir behandlet mest mulig likt i alle politidistrikt?

Hvordan kan vi sikre at vi snakker på samme nivå? Forståelse og kunnskap om arrangement og sikkerhetsarbeid. 

Svar: Martin tar med dette inn i kommende møter. Bla umuligheten ved å budsjettere når man møter så mye ulike innspill, er et poeng han kommer til å ta med seg videre. 

Tom Johannessen: 
Viktig å ikke sause for mye sammen - men at man har ansvar på hhv arrangement og politiære plikter. Politi kan ikke ende opp med å være arrangør. 

Veiledere: ser til Storbritannia - der har de vært konkrete. Finnes ingen konkrete krav til sikringstiltak. 

Håkon Haugsbø:
Reaktive tiltak på eventuelle hendelser - må vi sitte og vente? 
KS som eier av tiltak før noe skjer? (NKA innspill)

Martin Mathisen: Mulig å lage sjekkliste for terrorsikring av et arrangement, feks NKA og Politiet? Vilje, mulighet - eller er man redd for å ta på seg ansvar der? 

Vi trenger en helhetlig veiledning på dette, ikke på kjøretøysperrer.